Kondolanse dikt

I dag er en dag full av sorg og tårer, tårer for de som har gått bort, tårer for en tragedie som har rammet oss, som gjorde enkeltes liv så alt for kort. Uskyldige ungdommers liv har blitt tatt, sorgfulle venner og familier sitter att, men dere er ikke alene i sorgen, og ingen er glemt til i morgen. Vi ønsker alle å gi dere vår støtte, etter dette ufattelige sjokket vi møtte. Hele landet er preget av sorg og ønsker å vise dette, en sånn ulykke kan vi ikke fra minnet slette. Lys blir tent rundt om i de tusen hjem, som vår medfølelse og minne om dem, som ikke fikk komme hjem til sine kjære, med flagget på halv stang vi vil dem ære.

Sommer i Trøndelag

Sommer i Trøndelag kan være ustabile greier og i år er intet unntak. Derfor prøver man å nyte de dagene hvor sommeren glimter til og er innom. Turen skulle derfor i går gå til Kvilhaugen som er en flott plass å sitte og se solen gå ned. Der har de i midlertid ikke samme innstilling, det var i hvertfall stengt uten at det var noen informasjon om hvorfor og hvor lenge. Turen gikk derfor videre til Solsiden hvor de i hvertfall benytter anledningen til å holde dørene åpne på en finværsdag, det er tross alt denne perioden de virkelig tjener penger på uteserveringen der.
Var heldige og fant et ledig bord i trengselen og fikk tatt et glass rødvin i godt selskap. Selv når varmelampene skulle på og en av servitørene hadde store problemer med gassen, kjempelekkasje og ventet nesten på å gå i lufta med et smil. Men det ble avverget av en kjapp servitør fra naborestauranten som kom hoppende over sofaen og avverget større gasskatastrofer. Etter å ha forlatt sentrum skulle min første sykkeltur på mange år gå av stabelen og etter kyndig hjelp med sykkelkjeden og noen vin innabords kom jeg meg vel hjem.
Men jeg kan trygt si at jeg ikke er klar for å melde meg på sykkelrittet mellom Trondheim og Oslo riktig enda og ville nok investert i gode dempere før jeg skulle trø så veldig langt avgårde. Men det ble en hyggelig kveld ute på byen i godt selskap, impuls er også en puls og med en hvilepuls på rundt 70, kan jeg ikke si annet enn at det var en vellykket kveld. 

50-talls kafe

Det er ikke så mange ekte 50-talls kafeer igjen, men jeg snublet over en ved en tilfeldighet. Hun som driver den er 88 år, baker og ordner alt selv fortsatt. Det står det all respekt av! En kanne kaffe der koster det samme som en kopp kaffe vanligvis gjør på andre kafeer rundt om i Norge. Anbefaler på det varmeste å avlegge den hyggelige damen et besøk.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6125890