Viser innlegg med etiketten Dikt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dikt. Vis alle innlegg
tirsdag 9. oktober 2012
Mandagsdiktet
For
det er mandag morgen blues, mange er fortsatt i helgerus, døgnet er snudd opp
ned og vi ønsket ikke å la puta være i fred. Helst skulle vi sovet lenge en dag
til, men det er ikke det sjefen vil, så opp og hopp og la dagen bli topp!
Kaffekanna blir stadig tømt, for vi har ikke drømt, vi har kommet oss opp av
senga og er ute for å tjene penga. Mandag kan for mange være en prøvelse, men vi
kommer oss gjennom dagen med litt øvelse. Vi kan bare smile og være blid og si
at vi har dårlig tid, så går dagen fort og noe får vi gjort. Etterpå er det hjem
å planlegge resten av uken, både hva man skal ha til mat og tidsforbruken. Ha en
flott uke, i morgen åpner vi en ny luke!
tirsdag 18. september 2012
Da tannbørsten knakk...
Jeg kjøpte ny tannbørste, ja det var stor stas
Med fin dekor, nå skulle tenna tas
På med tannkrem og pusset i vei
bort med smuler og plakk i en fei
Men plutselig jeg kvakk
da det i munnen stakk
Tror du ikke den fine tannbørsta brakk?
Det spruta både tannkrem og blod
og jeg måtte både måpe og glo
"Jordan vet hvordan" ble mer som en vits
Med gammelbørsta ble tenna rene til sist,
med nedslitt bust, utbrukt å trist
kom den til nytte etter sin utgåtte frist.
Nå må jeg ut for å kjøpe meg en ny
uten dekor så jeg slipper i munnen å sy....
torsdag 6. september 2012
Hva er kjærlighet?
Kjærlighet,
en gave eller et fremmedord? Ikke alle får oppleve det igjen etter å ha
forlatt sin mor. Kjærlighet er hva man legger i ordet, for noen er det
mat på bordet. Noen bare elsker natur, mens andre er allergisk og sur.
For noen er kjærlighet penger og makt, selv om det fører med seg
misunnelse og forakt. Noen mener forelskelse er kjærligheten, men
forelskelse varer ikke i evigheten. Selv tror jeg kjærlighet er sterk og
lang, selv om den ikke alltid er dans og sang. Jeg tror den kommer med
fred å ro, fordi styrken er å være to. Å ha noen å dele dagen med, som
gir en indre fred. Noen å smile til, også når man ikke får som man vil.
Det må være ærlighet, for å kunne kalles kjærlighet!
torsdag 23. august 2012
Sorry, enda et vennedikt..
Hadde
jeg vært like snill med meg selv som jeg er med min bestevenn, da hadde
jeg nok blitt min egen bestevenn! Men det blir ikke helt det samme å
snakke med seg selv, gi seg selv en klem, le av seg selv, bli med på
besøk hjem. Man får ikke andres objektive mening, eller sosial trening.
Skulle man kun gått og snublet i egne føtter, ville man blitt lut lei av
egne røtter. Å snakke med seg selv eller snakke til veggen, når man
blir sinna kan man sparke seg i leggen, det blir ikke helt det samme
uten en venn, som kan gjøre det godt igjen. En å snakke og le med, en å
sitte sammen med i ro og fred. Det beste er bare å vite at noen er der,
når man trenger noen nær.
onsdag 22. august 2012
Et lite vennskaps dikt...
Vennskap er som blomster, det må stelles hvis det skal vokse og gro. Vennskap er å dele sorg og glede, vennskap er å være to. Venner er den familien du selv har valgt og stiller opp også når ting går galt. Venner er der for deg når du trenger noen å snakke med og skjønner når du ønsker å være i fred.
Med vennskap høster man som man sår, sånn du er mot andre blir vennene du får. Vennskap er gjensidig respekt og deling av goder, uansett tid og avstand har man samme koder. Venner er viktige for at livet skal bli bra, gode venner er gull værdt å ha. Venner har allid døren på gløtt, for hverandre de er der støtt.
Med vennskap høster man som man sår, sånn du er mot andre blir vennene du får. Vennskap er gjensidig respekt og deling av goder, uansett tid og avstand har man samme koder. Venner er viktige for at livet skal bli bra, gode venner er gull værdt å ha. Venner har allid døren på gløtt, for hverandre de er der støtt.
fredag 13. juli 2012
Til minne om min bestemor...
Enda et kapittel er over, enda et lys har slukket. Man kan tro at min mormor sover, men hun har tatt det siste sukket. Tilbake sitter en stor familie med gode minner, de har vi fortsatt selv om mormor forsvinner. Mange rare følelser strømmer på, lettelse for at hun slapp mere nå, dårlig samvittighet fordi besøkene på slutten ble for få. Sorg fordi det døden gjør, vi kan ikke gi en klem som før. Klump i halsen og tårer i øynene, mens jeg minnes henne smile og le. Hun vippet med gyngestolen og klasket seg på lårene, mens hun lo og fortalte om morsomme ting gjennom årene. Når hun fikk besøk ble hun alltid glad, takk for tiden og minnen du oss ga...
torsdag 28. juli 2011
Kondolanse dikt

Abonner på:
Innlegg (Atom)