Enda et kapittel er over, enda et lys har slukket. Man kan tro at min mormor sover, men hun har tatt det siste sukket. Tilbake sitter en stor familie med gode minner, de har vi fortsatt selv om mormor forsvinner. Mange rare følelser strømmer på, lettelse for at hun slapp mere nå, dårlig samvittighet fordi besøkene på slutten ble for få. Sorg fordi det døden gjør, vi kan ikke gi en klem som før. Klump i halsen og tårer i øynene, mens jeg minnes henne smile og le. Hun vippet med gyngestolen og klasket seg på lårene, mens hun lo og fortalte om morsomme ting gjennom årene. Når hun fikk besøk ble hun alltid glad, takk for tiden og minnen du oss ga...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar