Sorry, enda et vennedikt..

Hadde jeg vært like snill med meg selv som jeg er med min bestevenn, da hadde jeg nok blitt min egen bestevenn! Men det blir ikke helt det samme å snakke med seg selv, gi seg selv en klem, le av seg selv, bli med på besøk hjem. Man får ikke andres objektive mening, eller sosial trening. Skulle man kun gått og snublet i egne føtter, ville man blitt lut lei av egne røtter. Å snakke med seg selv eller snakke til veggen, når man blir sinna kan man sparke seg i leggen, det blir ikke helt det samme uten en venn, som kan gjøre det godt igjen. En å snakke og le med, en å sitte sammen med i ro og fred. Det beste er bare å vite at noen er der, når man trenger noen nær.